Ukas Blabla-fjes: Synne Stenersen
Ukas Blabla-fjes er Synne Stenersen, eventyrer, aktivist og rocker fra Myre. Synne spiller gitar i det gamle Sortlandsbandet Raptus som nå er klare for Blabla. Hun har vært en del av byens rockemiljø i flere år.
Du har jo vært tilbake i Vesterålen en god stund nå. Hva driver du med for tiden?
Jeg er i Vesterålen for å gjøre en innsats for noe jeg ser på som den viktigste saken i norsk historie på flere tiår, nemlig kampen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen. Ellers spiller jeg mye gitar og ler mye sammen med flotte mennesker.
I fjor sommer kom du tilbake til Norge etter et halvår på reise i Europa. Kan du fortelle litt om det?
Bakgrunnen var at jeg hadde lyst til å deinstitusjonaliseres etter et liv med konkrete rammer helt fra barnehage til videregående skole. For å få til dette ville jeg reise. Vi hadde ingen spesielle planer for hvor vi skulle eller hvordan vi skulle finansiere det hele, men vi hadde drøssevis av ideer og ønsker. Vi gjorde et røverkjøp da vi skaffa oss en gammel ambulanse for 22000 kr. Tre dager etter bestått oppkjøring forlot vi landet. Da hadde vi full tank, 2000 kroner og 27 Euro.
Vi skaffet oss penger, mat og diesel ved å spille på gata, spille på pubber, jobbe med vinranker og på gårder. Mesteparten av tida bodde vi i Tyskland og Frankrike, men vi besøkte også Sverige, Danmark, Sveits, Italia, Belgia og Nederland. Hver dag vi våkna, enten det var i bilen på en parkeringsplass i Amsterdam, i gjestehuset i et hippie-community, hos en bonde-familie i Tyskland, under åpen himmel på en strand i Normandie sammen med en anarkistgruppe, eller på scenen i et igloo-formet hus, våkna vi med en intens følelse av frihet
Fordi vi hele tiden måtte komme i kontakt med nye mennesker for å overleve ble hver dag unik. Etter 3 måneder føltes det som om vi hadde vært på veien i flere år, og det ble vanskeligere å kommunisere med venner og familie hjemme. Etter å ha reist i over et halvt år kjørte vi tilbake til Norge, med fransk aksent.
Det må nevnes at vi som reiste er blant de med dårligst økonomisk bakgrunn for å reise av alle vennene jeg har. Men penger er et byttemiddel og ikke en verdi i seg selv. Jeg vil derfor komme med en oppfordring til alle som ønsker å reise ut i verden: Det finnes ingen reelle hindringer, man må bare åpne øynene for alle mulighetene!
Etter du kom tilbake har du jo blant annet blåst nytt liv inn i Raptus etter en lengre pause. Er det godt å spille igjen? Hva er planene framover?
Jeg har aldri før hatt så mye inspirasjon til å lage musikk som nå! Jeg og Kathinka lager flere nye låter i uka. Vi skal ut å reise for å spille musikken vår så fort vi har tatt lappen.
Det blir spennende å se dere igjen på Blabla, iallfall! Husker du første gang du var på festivalen?
Jeg tror det var sommeren 2005. Jeg husker at folk dansa og støtta alle bandene som spilte. Jeg håper det blir slik i år også.
Sist men ikke minst - hva får deg ut på dansegulvet under årets festival?
Jeg skal danse som faen til de fleste bandene, men tror spesielt Tyst! sin “Ta’kke noenting” blir dansbar!
Postet av Blablafestivalen | 21.05.09 |
hurra for Synne!
Kl: 23:00, 23.05.09